Isorytmikk er en annen antikk formaliseringsteknikk. Den begynte som en særegen organiseringsteknikk for rytme i motettene til Philipp deVitry rundt 1300-tallet. Komposisjons-teknikken vokste fram av de modale prinsippene på 1200-tallet, den såkalte moduslæren. Prinsippet i isorytmikk er at en melodilinje - ténor - og et kortere rytmisk skjema - talea - kombineres. De blir hver for seg gjentatt et visst antall ganger. Dette sørger hele tiden for nye kombinasjoner av note- og rytme-verdi.
(defvar banbull 35) ;paven lyste hele greia lukt til... (generator isorythm instrument-note (end banbull) (setf note (item (notes d3 e f g a d e c b2 a b c3 d e f g a b g c4 b3 a g a g))) (setf rhythm (item (rhythms h. h q q e e))) (setf duration rhythm))
Herr Vitry skrev skriftet Ars Nova som ble grunnleggende for den polyfone musikken i Europa fra 1300-tallet og videre. Han og hans samtidige var på jakt etter måter å organisere flerstemmghet på i formale termer. Resultatene de oppnådde ble kraftig reagert mot av øvrigheta (kirken), tilsynelatende uten å hemme utviklingen av polyfonien.