At vi taster inn noe, og at programmet skriver ut en melding på skjermen tilslutt virker forsåvidt enkelt og greit, det er den delen av løkka som har med evalueringen av det inntastede uttrykket å gjøre som krever mest oppmerksomhet. Det er en del forutsetninger som skal til for at Lisp skal kunne komme seg gjennom disse ulike fasene av arbeidet. For det første må hieroglyfene vi taster være mulig å dechiffrere for Lisp i lese delen. Det vil si at det vi skriver må være et skikkelig Lisp-uttrykk. Det er noen enkle, generelle regler for hva som utgjør et Lisp-uttrykk. De må være en av følgende type:
| 1234567 | 987.65 | -1.0987654321 |
| rotere | pizzicato | |
| #\a | #\B | |
| "nu!" | "tempi" | "dette ER en string" |
| (1 3 "hei") | (nummer-en (tre (2)) fire) |